Hun skal lede en av landets mest sofistikerte teknologiklynger

Teknologi: SINTEFs strategidirektør for olje og gass har tatt over styrelederstolen hos NCEI. Her snakker May Britt Myhr om industri, lokomotiver og sambadansing i Brasil.

Norwegian Centres of Expertise Instrumentation (NCEI) er en klynge høyteknologibedrifter som leverer avanserte målings-, styrings- og kommunikasjonsløsninger til det globale markedet. Klyngen samarbeider tett med NTNU, Sintef og HiST, og kjernebedriftene i Trøndelag opererer innenfor en rekke ulike sektorer, fra offshore, deep-sea instrumentering og havbruk, til transport, energi og helse- og omsorgstjenester.

Til daglig jobber Myhr i SINFEF med å lage en omfattende samhandlingsstrategi for olje- og gassvirksomheten til Skandinavias største forskningskonsern.

– Jobben min hos SINTEF er å løfte samarbeidet mellom de ulike delene av konsernet som leverer forskning og utvikling til oljeindustrien slik at kundene våre får tilgang til den beste og mest relevante kompetansen – men helst uten å koordinere for mye, sier hun og ler.

En enkel jobb er det neppe, og det er store kontrakter som står på spill.

– Jeg velger å se på det som en modningsprosess. Det har liten hensikt å bruke pisk for å få ulike enheter til å samarbeide, men viser vi fram store tverrfaglige muligheter blir alt mye morsommere, sier May Britt.

– Viktig å tenke forbi 2016
Det neste årene skal May Britt lede et helt annet samarbeidsprosjekt og denne gangen fra styrelederstolen. NCE Instrumentation har i det siste styrket satsingen innen May Britts ekspertiseområde. Dette hadde hun fått med seg før hun takket ja.

Hun vil ikke si så mye om hvordan fremtiden med henne som styreleder blir, og forklarer at styrearbeid er lagspill og at strategien skal utarbeides i en felles prosess. Men noen innledende tanker velger hun heldigvis å dele med oss.

– På kort sikt er jeg opptatt av vi skaper enda flere prosjekter og opprettholder den gode utviklingen på nettverksmøtene våre. Jeg synes det er fantastisk morsomt at frokostmøtene til NCEI har blitt så gode og populære møteplasser, og nå gjelder det å forlenge dette til også å inkludere ide- og prosjektgenerering.

Hun vet godt at NCEI er inne i sin siste kontraktsperiode og mener tiden er inne for å forberede seg på tiden etter Innovasjon Norge.

– Vi må ta stilling til hva som skjer med klyngesamarbeidet når kontrakten går ut i juni 2016. Det tror jeg er noe av det viktigste styret bør jobbe med i tiden fremover. Hvordan kan vi skaffe ny finansiering til å fortsette arbeidet med å løfte medlemsbedriftene ut i verden. Dette er jeg veldig opptatt av, sier hun bestemt.

Hun tror også det er mye å hente i samspill med andre gode utviklingsinitiativer i regionen.

– Min erfaring tilsier at dette handler vel så mye om å skape samarbeid mellom de rette personene som de rette institusjonene. Og hvis jeg kan bruke mitt nettverk til å realisere gode samarbeidsprosjekter i NCEI synes jeg det hadde vært veldig morsomt.

Teori og praksis
Selv om Trøndelag alltid vært sterke innen forskning og utvikling, har realiseringen av næringspotensialet i kunnskapen og forskningen lenge vært en utfordring for regionen. May Britt husker godt at hun ble provosert når hun hørte Torgeir Reve hevde at trøndere bare har et teoretisk forhold til industri.

– Reve bruker store ord, men det er klart at potensialet i regionen er større enn det som tas ut industrielt. Personlig tror jeg at Impello-grunder Frode Iglebæk har rett i at tilgangen på kompetent kapital og kompetent eierskap er for lav. I dette bildet tror jeg NCEI kan være en positiv bidragsyter ved å skape samarbeid mellom våre elitemiljøer og eksempelvis de store olje- og serviceselskapene.

Til tross for en litt dårlig skjult stolthet over å være sunnmøring er hun svært forsiktig med å hevde at Trøndelag lider under et kulturhandicap sammenlignet med de store industriklyngene langs vestlandskysten.

– Regionen her har dyktige folk i kunnskapstunge bedrifter som jobber med mange helt nye teknologiske løsninger. Dette betyr ofte at det er en lengre vei å gå for å få et produkt ut i markedet. Men vi må bli bedre på å finne de riktige kundene og de beste koblingspunktene i markedet, sier hun med tydelig overbevisning.

– Husk på at Trøndelag sitter med en ressurs som andre misunner oss, nemlig høyt utdannede studenter i hopetall. Det har de ikke samme tilgang til på Sunnmøre, sier hun og smiler fornøyd.

Betalingsdyktig lokomotiv
Når spørsmålet om petroleumsnæringens rolle i Trøndelag kommer, retter May Britt seg opp i ryggen før hun begynner på svaret sitt.

– Den er og blir viktig for hele Norge, samtidig gjør de nye funnene i nord at fagkunnskapen i Trøndelag blir enda mer relevant. Å etablere petroleumsaktivitet i Arktis og i deler av Barentshavet er krevende og vår kunnskap om teknologi i harde klimatiske forhold kan bli avgjørende for å lykkes.

Hun er ikke nevneverdig bekymret for at mange av bedriftene i regionen skal legge om kursen og sikte mot gullkantede kontrakter med de store oljeselskapene.

– Jeg mener vi er heldige som har olje og gass som et lokomotiv. Og det er et kraftfullt og betalingsdyktig lokomotiv. Så hvorfor ikke utnytte denne muligheten når den er her?

Hun har selv erfart at relevant kompetanse kan finnes i miljøer man ikke umiddelbart forbinder med petroleumsvirksomhet.

– Da jeg var leder for SINTEF Petroleumsforskning ansatte jeg for eksempel en forskningsleder som hadde jobbet med strømning i blodårer for å jobbe med forskning på flerfasestrømning i rørledninger. Dette fungerte utmerket. Fysikken og kjemien er den samme, men det gav oss nye perspektiver. Jeg tror det er mye å hente på å tenke litt utradisjonelt når man setter sammen team i utviklingsprosjekter.

Flink til å koble kompetanse
Intervjuer får et kontant ja når han spør om hennes bakgrunn fra SINTEF blir relevant i arbeidet som styreleder.

– Det er det absolutt. NCEI er en klynge av bedrifter som er kunnskapsintensive innen sine felt, og dette ligger i kjernen av min erfaring i SINTEF. Vi har etterhvert blitt flinke til å å koble sammen folk med ulik kompetanse fra ulike fagdisipliner, og det tror jeg blir nyttig.

Hun avslører at hun ser frem til å jobbe med NCEI og bli bedre kjent med de ulike bedriftene.

– Jeg registrerer at det skjer mye spennende i klyngen, både innen olje og gass, havbruk, miljøteknologi og vindkraft, og jeg ønsker å bidra der jeg kan.

May Britt har også har fått med seg at mange bedrifter begynner å få opp øynene for mulighetene som åpenbarer seg i Brasil.

– Det gleder meg. Selv om vi ikke danser så mye samba enda i Trøndelag, har kulturbarrierene vist seg å være godt overkommelige. Kort sagt – dette blir veldig spennende.