Trøndersodd likestilles med Champagne og Roquefort

Nytelse: Festsodd fra Trøndelag blir fra og med i dag en «Beskyttet betegnelse» – på lik linje med Champagne og Roquefort.

Stiftelsen Matmerk står bak tildelingen. Dermed er den tradisjonsrike retten innlemmet i matvarenes eliteserie. Trøndelag har nå fem beskyttede betegnelser. Fra før av har også Skjenning, Økologisk Tjukkmjølk fra Røros, Badsturøkt kjøtt på Namdalsk vis og Fjellmandel fra Oppdal fått hedersbetegnelsen.

– Jeg er oppfostra på sodd! Det var min morfar som grunnla Inderøysodd slik vi kjenner den i dag, forteller Håvard Gausen, daglig leder i Inderøy slakteri, til Matmerk.

Inderøy slakteri utgjør sammen med Dullum slakteri og Thoresen slakterforretning Soddkokeran, det er disse tre som får retten til å merke sitt sodd med Beskyttet betegnelse. Betegnelsen kan oppnåes av matvarer som har en spesiell geografisk tilknytning.

Ekte trøndersodd produseres på Inderøy, og serveres helst med en annen spesialitet – det syltynne flatbrødet skjenning.

Sodd består av storfe- og fårekjøtt, som er kokt, rensket og kuttet i terninger. Kjøttkraften fra kokingen, saltes og krydres med en hemmelig krydderblanding. I tillegg er det kjøttboller i suppa – laget av prima oksekjøtt og fårekjøtt. Bollene er spedd med melk og fløte for å fremheve den gode og runde smaken.

I høst oppstod det hissig debatt da det viste seg at kjøttbollene i REMA 1000s sodd inneholdt store deler kyllingkjøttdeig. Forbrukerne raste mot det de mente var et hån mot det tradisjonelle soddet.

– Debatten som oppstod tyder på at man ikke tuller med noe som er så rotekte som sodd. Soddet har en sentral plass i den trønderske folkesjela, sier Gausen.

– Beskyttet betegnelse er den gjeveste utmerkelsen et produkt kan få. Det viser at soddet er et kvalitetssikret produkt, avslutter han fornøyd.
Ekte trøndersodd produseres på Inderøy, og serveres helst med en annen spesialitet – det syltynne flatbrødet skjenning.

Flasket opp på Inderøysodd

– Jeg er flasket opp på Inderøysodd. Jeg har spist det hver 17.mai siden jeg ble født. Sodden har vært med på å forme min trønderske identitet, sier Nina Hegdahl i Matmerk.

Hun er født og oppvokst i Steinkjer. I Matmerk har hun ansvaret for merkeordningen Beskyttede betegnelser. Hun forteller at blant alle produktene som har fått utmerkelsen Beskyttet betegnelse er det Inderøysodden og Skjenning som står hennes hjerte nærmest.

– Jeg har aldri prøvd å lage sodd selv, jeg har ikke vært inne på tanken engang. For meg er det bare sodd fra Inderøy som gjelder, forteller Hegdahl.

Hun er klar i tale på hvordan soddet skal spises.

– Det må være sodd fra Inderøy og Skjenning sammen. Som tilbehør har vi potet og gulrot kuttet i terninger, det tar man oppi etter at man har forsynt seg med sodd. Å bruke flere typer med grønnsaker er som å banne i kirka – det er fyfy. Skjenningen skal spises med den søte siden ned, sier Hegdahl.

Trøndelag kan skryte av hele fem Beskyttede betegnelser. Fra før av har også Skjenning, Økologisk Tjukkmjølk fra Røros, Badsturøkt kjøtt Namdalsk vis og Fjellmandel Oppdal fått hedersbetegnelse.

– BB innebærer en anerkjennelse av norske råvarer, lange og mangfoldige tradisjoner og gode smaksopplevelser. Grundige vurderinger ligger til grunn. Merket styrker disse produsentenes konkurransedyktighet og bidrar til økt verdiskaping. Stadig flere vet å sette pris på norsk matkultur, identitet og tradisjon. Disse produsentene er fremragende eksempler på hvor viktig dette er. I tillegg fungerer Beskyttet betegnelse som et kvalitetsstempel for forbrukeren, sier adm.dir. i Matmerk, Nina Sundqvist.

– Vi er veldig stolte

Soddkokeran som lager Festsodd fra Trøndelag består av tre produsenter. Inderøy Slakteri , Dullum Slakteri og Thoresen Slakterforretning.

– Vi er veldig stolte av utmerkelsen, det er et av de høyeste kvalitetsbevis vi kan få. Det inspirerer til videre drift, sier Håvard Gausen, daglig leder på Inderøy Slakteri.

– Det er den perfekte timingen i forhold til det store engasjementet rundt matjuks i høst, hvor det kom fram at noen brukte kylling i soddet. Det er ikke lov å tulle med den rotekte trønderske matkulturen som sodd er en viktig del av. Det er en tradisjonsrett som følger trønderne fra vugge til grav. Om du er ung eller gammel, så har du et forhold til soddet. Mat med identitet og en håndverksmessig framstilling er en trend i dag, det tror jeg bare vil forsterke seg framover. Vår store styrke er at vi tar vare på grunnverdiene i alle ledd og er tro mot den historiske oppskriften vi bruker. Å få tildelt Beskyttet betegnelse er en kjempestor motivasjonsfaktor for framtiden, avslutter Gausen.