Han leder Trondheims-selskapet som kan snu opp ned på verdens IT-bransje

Innovasjon: Globale giganter står i kø for å kaste penger etter Trondheims-selskapet Crayo Nano. Teknologien kan revolusjonere den globale elektronikkindustrien.

Torsdag fikk vant selskapet DNBs regionale Innovasjonspris på 200.000 kroner. En viktig anerkjennelse for det nye teknologiselskapet, som ble opprettet i sommer. Men prispengene er lommerusk i forhold til det endeløse potensialet som ligger i det teknologiske gjennombruddet gjort av en gruppe forskere ved NTNU.

Hva det handler om? Neste generasjons PCer og mobiltelefoner og det globale kappløpet mellom gigantene for å gjøre dingsen våre raskere, råere og tynnere.

Nano-prosjektet ble holdt strengt hemmelig fram til august i år, og da resultatene ble publisert vakte de voldsom oppmerksomhet verden over. Morten Frøseth har ansvaret for ta teknologien ut i verden og med det sette teknologihovedstaden Trondheim ettertrykkelig på verdenskartet:

– Teknologien innebærer en ny æra innenfor utvikling av elektriske komponenter. Responsen ute i markedet har vært formidabel og har overgått alt hva vi har trodd og håpet på. Da Forskningsrådet la ut nyheten om gjennombruddet knelte serveren. I ettertid har vi fått en rekke henvendelser fra noen av verdens største elektronikkselskap og er nå i dialog med flere store, sier Frøseth som nå reiser verden rundt på jakt etter en industriell samarbeidspartner.

Hemmelig prosjekt

Det handler om grafén – det nye «wonder material» innen elektronikkbransjen:

Silisium, halvledermaterialet – som har gitt navn til verdens IT-mekka Silicon Walley – har sine begrensinger. Verdens IT-bransje forsker derfor intenst på det karbonbaserte materialet grafén som leder strøm 30 ganger raskere enn silisium. Selskaper som IBM og Samsung forsker på grafén for blant annet å erstatte silisium i elektroniske kretser, og utvikle bøyelige skjermer til mobiltelefoner.

Problemet er bare at grafen utelukkende leder strøm – det er ingen halvleder. Og det må det være for å kunne utnyttes fullt ut. En halvleder er et materiale som i tillegg til å lede strøm, også kan brukes til å styre strømmen, ved at en komponent leder strøm i en bestemt situasjon.

Slik gror de halvledere på grafén

Forskergruppen ledes av NTNU- professorene Helge Weman og Bjørn-Ove Fimland. Som de første i verden har de utviklet metoden som produserer halvledere på grafén. Ideen fikk de i mars 2010. Med seg på forskerlaget har de også postdoktorstudenten Dong-Chul Kim som har jobbet i Samsung.

Gjennombruddet kom samme dag som NTNU feiret 100-årsjubileum: Da viste det seg at det var mulig å få halvledere til å vokse og gro på grafen. Nøkkelen var å bruke stoffet gallium som «gjødsel. Resultatet var et hybrid materiale som som fungerer som en halvleder.

Vi snakker om et mulig paradigmeskiftet innen elektronikk-industrien – med dette kan silisium bli overflødig i en god del elektronikk.

Grafén er det tynneste og sterkeste materialet som noensinne er laget, og består av bare ett lag med karbonatomer. Sluttproduktet er bare én mikrometer tykt. Til sammenligning er halvledere på silisium ofte flere hundre ganger tykkere. I tillegg er det supersterkt, billig, gjennomsiktig og bøyelig – noe som åpner uante muligheter for produktutvikling.
– Vi har utviklet en plattformteknologi som kan brukes til ekstremt mye. Utfordringen vår er å stake ut kursen. Hvor skal vi starte? Samsung lansert i januar tanken om fleksible mobiltelefoner. Mobiltelefonen ikke lenger er en firkant, men noe du kan rulle sammen og legge i lomma eller rundt håndleddet eller integreres i klær. Det fordrer jo at du har komponenter som har disse egenskapene, de må være transparente, fleksible og høyeffektive, sier Frøseth.

Har sikret seg patenter

– Vi er et lite oppstartsselskap, og er ikke i stand til å gjøre dette alene så vi er avhengige av industrielt samarbeid. Så det er den fasen vi er i nå, vi reiser rundt og møter de store elektronikkselskapene, sier Frøseth.

Selskapet har sikret seg patent og eksklusive lisenser for alle relevante anvendelsesområder. I første omgang får teknologien stor betydning for for solcelleteknologi og LED-lyspærer.

Institutt for elektronikk og telekommunikasjon ved NTNU har tidligere fostret suksessfulle selskaper som Nordic Semiconductor, Atmel og Chipcon.

Viser det seg at oppdagelsen kan brukes til å utvikle fremtidens prosessorer – da har gründerne lagt det berømte gullegget og vel så det.