Forskere mener det ikke hjelper å frede rypa

Etter jobb: I høst ble rypejakta avlyst mange steder. Men slike tiltak hjelper ikke, mener rypeforskere.

Den norske rypebestanden er på bratt vei nedover. Flere steder i landet ble jakta avlyst.

Men så enkelt er det ikke, viser svensk forskning.

– I områder uten jakt ser vi at rypesvingningene er omtrent like store som der det jaktes. I områder av Jämtland har det for eksempel ikke vært rypejakt siden 1996, uten at det er blitt flere ryper der, sier Maria Hörnell-Willebrand, en av Sveriges fremste rypeforskere.

Rypetellinger, jaktstatistikk og radiomerking brukes når rypeforskeren og teamet hennes skal finne ut av rypenes dødsårsaker, spredningsmønster og formering.

– Rypene sprer seg over for store områder under høst- og vårtrekket. Det spiller derfor liten rolle at du stenger dine ti kvadratkilometer for jakt hvis grunneierne i nærheten gjør noe helt annet, sier Hörnell-Willebrand.

De nordligste fylkene i Skandinavia har helt ulike forvaltningssystemer for rype, men opplever de samme opp- og nedturene for rypebestanden, forteller hun.

Jegertetthet

Rundt halvparten av Norges i 55 000 rypejegere jakter på statsgrunn, der jakta bestyres av Statskog og lokale fjellstyrer.

Statskog er enig i at lokal fredning sjelden løser problemet.

– Det er mange eksempler på at et område ble fredet, men så ble det ikke flere ryper der likevel. Skal fredning ha noen effekt, må det gjøres i stor skala, sier Jo Inge Breisjøberget, fagsjef for jakt og fiske i Statskog.

– Et av problemene med å frede et område, er at man får et høyere antall jegere på områdene i nærheten, sier Breisjøberget, som holder på med en doktorgrad om rypeforvaltning.

Statskog prøver ut effekten av forskjellige forvaltningsmodeller i flere områder i Nordland. Kvotejakt og jakttrykksbegrensing prøves ut. Det gjør også refugier, som betyr at et område stenges for jakt.

Forskjell

– Med den usikkerheten rundt hvilke mekanismer som styrer rypenes populasjonsdynamikk, er det vanskelig å tro at bestanden kan styres ved hjelp av jaktreguleringer. Det som trengs, er mer forskning, sier Maria Hörnell-Willebrand.

Hun understreker at funnene i forskningen hennes gjelder forholdene i nordsvenske fjell og en svensk jaktregulering hun betegner som restriktiv.

Og norsk og svensk rypejakt er ikke helt lik. Sverige har blant annet store områder hvor det ikke jaktes. I Norge er det rypejakt nesten over alt, særlig i sør.

– Disse forskjellene kan være årsaken til at jaktreguleringer faktisk virker i Norge. Det har vi vitenskapelige bevis for, sier Breisjøberget.

Verre enn jakt

Rypas naturlige fiender, som rødrev, mink og røyskatt, gjør betydelig større innhogg i rypebestanden om våren enn jegerne gjør om høsten. I år med mange lemen og andre smågnagere, får rypa bedre kår fordi predatorene har rikelig med annen mat enn rypekyllinger og egg.

– Rypeforvaltning er utfordrende i utgangspunktet, men blir ikke enklere av at de regulære smågnagersvingningene ikke er like regulære lenger, sier Breisjøberget.

Rypejakta varer ut februar i sør og til 15. mars de fleste steder i nord.