Her er feriefellene du må unngå i den nye loven

Arbeidsmiljø: Mange bedrifter bør styrke rutinene for avtaler om ferieavvikling, mener ekspert på arbeidsrett. Nå slår fjorårets endringer i ferieloven inn for fullt, og gir norske sjefer mer å tenke på.

– Det er nå i april avtaler om avvikling av sommerferien normalt bør gjøres. Hovedregelen er at dette skal avklares minst to måneder på forhånd, så ferie i juli bør være plottet inn før 1. mai, sier Jens Kristian Johansen, partner i advokatfirmaet Grette.

Hans inntrykk er at en del arbeidsgivere bør bli mer oppmerksomme både på pliktene og rettighetene de har etter loven.

– Sjefen skal påse at ansatte tar ut ferien sin, og har samtidig en styringsrett når det gjelder tidspunkt for når dette skal skje. I fjor ble det vedtatt flere endringer i ferieloven, og disse øker behovet for ryddighet og forutsigbarhet ytterligere, sier Johansen.

Retten til å kompensere manglende ferieuttak med penger er bortfalt, og begrensingen i antall ubrukte feriedager som kan overføres til neste år er opphevet. All lovbestemt men ubenyttet ferie blir dermed videreført. Dette gjelder også langtidssyke, som på den måten opparbeider seg mye ferie til gode.

Leder-trøbbel

Bedrifter som ikke sørger for normal ferieavvikling kan pådra seg problemer på lengre sikt. Ikke minst gjelder dette ferieuttaket i ledersjiktet, mener Grette-advokaten.

– Vi ser at det oppstår en del uklarheter knyttet til ledere med stor selvstendighet når det gjelder egen ferieavvikling, arbeidstid og definisjon av avspasering. Når lederne slutter, vil de kunne påstå at de ikke har tatt ut noe særlig ferie. Denne problemstillingen er blitt enda mer aktuell etter lovendringen i 2014.

Ved avslutningen av et arbeidsforhold har den ansatte rett til å få utbetalt lønn for opparbeidet ferie som ikke er tatt ut. Her inkluderes også ferie overført fra tidligere år.

– De aller fleste arbeidsgivere trekker jo arbeidstakerne i lønn for juni og utbetaler isteden fjorårets opptjente feriepenger. Hvis ferien ikke tas ut og det er restferie til gode når ansettelsesforholdet opphører, må lønnstrekkene eventuelt kompenseres, sier Johansen.

Med stort ferieetterslep i tillegg til normal oppsigelsestid vil bedriften i slike tilfeller kunne oppleve at avslutningen av arbeidsforholdet blir overraskende dyr, påpeker han.

Syk i ferien

Også reglene om sykdom som oppstår i ferien er endret.

– Tidligere kunne den ansatte kreve feriedagene utsatt først fra og med sjette virkedag. Nå gjelder retten fra første virkedag, så sant det leveres sykemelding. Hensikten med endringen er i større grad å fremme ferielovens formål om restitusjon og hvile.

Alle arbeidstakere har rett til 25 dager ferie årlig, i praksis tilsvarende fire uker pluss én dag, siden lørdag regnes som virkedag. I de aller fleste bedrifter er det vanligvis avtalt fem uker. Ansatte over 60 år har rett til ytterligere seks feriedager.

– Sommerferien regnes som årets hovedferie, og skal omfatte minst tre uker i perioden mellom 1. juni og 30. september. Resten av den lovhjemlede ferien kan den ansatte kreve å få ta ut samlet, men bedriften kan bestemme at dette skal skje utenom sommerferieperioden, sier Jens Kristian Johansen.